Sagalitteraturen er diktning og fortellende historie fra oldtiden Norden, spesielt Norge og Island, men også fra andre steder innenfor de norrøne områdene. Sagalitteraturen som i stor grad bygger på muntlig overleverte fortellinger, ble skriftfestet mellom 1100 og 1400-talet. Noen av disse sagaene gikk tapt mens andre ble funnet og overlevert på den islandske landsbygda. Islendingene tok altså vare på sagaene. Da sagaene ble skrevet ned var Island formelt sett en del av Norgesvelde. Mange mennesker som bodde på Island kom opprinnelig fra Norge. De hadde lik kultur og levemåte som folk hadde i Norge og dette kan ha hatt en innflytelse på det Islandske samfunnet. I tillegg er det mye av det som står i sagaene som har opphav fra eller omhandler hendelser fra Norge, et godt eksempel er Snorre Sturlasson Sagaen om Norges konger. Grunnen tila at det bare er islendinger som har tatt vare på sagalitteraturen er nok fordi den ble funnet før den gikk tapt.
Vi har startet opp ett prosjekt i norsk, som består av å lage en fagblogg hvor vi skal legge ut oppgaver som vi får i dette faget. Dette kan bli spennende siden jeg aldri har blogget før.
