Romantikken VS klassisismen

Romantikken og klassisismen er to epoker som er svært forskjellige. Klassisismen hørte til opplysningstiden på 1700-tallet. Beveger vi oss til romantikken som oppstod på slutten av 1700-tallet og begynnelsen på 1800-taller er det opprør mot opplysningstiden, og synet på livet og vitenskapen blir forandret.   
Det som stod sentralt i klassisismen var troen og fornuften, det var veldig lite følelser i bilde. En mann som var viktig i klassisismen var Ludvig Holberg, også kjent som klassisismens far i norden. Enkelhet,klarhet, orden og beherskelse var sentralt i den perioden. Kjente komponister i perioden Ludwig van Bethooven og Wolfgang Arnadeus Mozart. Kjærlighet og lyst gikk framfor alt fornuft moral. I romantikken spilte de på følelser, lengsel og det originale sto sentralt i perioden. Menneska skulle vende tilbake til naturen. Ordet romantikk ble brukt om det fanatiske natur - og menneskesynet. 

  

 kilder. http://norskis.blogg.no/1296680535_forskjellene_p_klassi.html 

Engelsk påvirker oss alle

Engelsk har en sterk stilling som internasjonalt språk på mange samfunnsområder, som i forretningslivet, i vitenskapen, i teknikken og ikke minst i massemediene. Det er ikke til å legge skjul på at engelsk og kanskje ikke minst amerikansk kultur dominerer på flere områder i Norge. Jeg har lyst til å spørre dere et lite spørsmål. Hvor mange ganger i året tror dere at dere går på kino?..
Litt historikk bak denne påvirkningen. Tidligere har det vært tysk og fransk som har gitt oss de fleste låneordene, men i dag er det altså engelsk som gir oss flertallet. Det sies at engelske låneord og påvirkning i dag er det største problemet for norsk språk. Påvirkningen fra engelsk skal visst ha startet i 1869 da engelsken kom inn som fag i norsk (dvs. høyere norsk) skole. Tidligere hadde det kun vært enkelte sjømenn og handelsfolk som kunne snakke litt engelsk. Det er disse personene som i sin tid brakte hjem enkelte ord som betegnet engelske fenomener som sport og klubb. Likevel, har engelsk stått svært nær Norge lenge før denne tid. Man kan for eksempel i dag se en rekke norrøne låneord i det engelske språket. Norrønt må tydeligvis ha hatt en sterkt stilling i den tidens engelske samfunn siden flere av de norrøne ordene, i dag er dagligdagse engelske ord. 
Hver dag blir vi påvirket av forskjellige grunner, enten det er medier, venner, skole eller jobb. Engelske ord vil nok alltid ha en stor påvirkningskraft på et relativt lite språk, som norsk. Og er det ikke engelsk, så vil kanskje være fransk eller tysk. Med de nye mulighetene som Internett og e-post har gitt oss, er det lettere å kommunisere med resten av verden.
Jeg tror ikke att det norske språket kommer til å dø ut, men att språket vil bli veldig påvirket av engelsk. Det treng nødvendigvis ikke være en negativ ting, ordforrådet vårt kan bli masse bedre, og helt klart får en mye bedre ordforståelse . 

klassisisme

Klassisismen er en betegnelse på en kunst, litterær og arketektonisk periode som strakk seg fra den engelske reolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789.
Denne perioden hadde idealer om menneskerettigheter, frihet og kunnskap. Tanken var at enkeltmennesket skulle kunne gjøre opp sin egen mening basert på fornuft og opplysning.Perioden kalles også opplysningstiden og fikk sitt gjennombrudd på 1700tallet. Sentrale i opplysningstiden er personer som Voltaire, Diderot og Rousseau, disse kalte seg opplysningsfilosofer. Opplysnings filosofer støttet seg til naturvitenskapen. Det ble lagt mer vekt på sanser og følelser og forklaringer ble godtatt selv om de ikke var knyttet om noen Gud.
Ludvig Holberg født 1684 i Bergen, regner som den fremste litterære skikkelsen under opplysningstiden og klassisismen i Europa og Danmark-Norge. Holberg var opplysningsmann, men også en klassisist ved at han kopierte forbilder og holdt seg til nedarvede sjangre.



                    Ludvig Holberg